Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge: Tidslinje

Leave a Comment / Helse / By

Norges barnevaksinasjonsprogram beskytter barn mot 12 sykdommer og er gratis for alle opp til 20 år. Her er de viktigste punktene:

  • Startet i 1956 med poliovaksine
  • Dekker nå 12 sykdommer, inkludert HPV siden 2009
  • 97% av 2-åringer var fullvaksinert i 2019
  • 776 850 vaksinedoser gitt i 2023

Programmet har utviklet seg mye over tid:

Periode Viktige endringer
1950-1970 Grunnleggende vaksiner introdusert (difteri, polio, meslinger)
1980-1990 MMR-vaksine (1983), meningokokk B-studie (1988)
2000-nå HPV-vaksine (2009), rotavirus (2014), hepatitt B for alle (2017)

Utfordringer inkluderer vaksineskepsis og lavere dekning i noen grupper. Fremover fokuseres det på nye teknologier og pandemiberedskap.

For mer info, sjekk Folkehelseinstituttets nettside eller snakk med din lokale helsestasjon.

Vaksinasjonens historie i Norge

De første vaksinene

For over 200 år siden startet Norges vaksinasjonshistorie. I desember 1801 ble den første koppervaksinen gitt her i landet. Vaksinen kom fra Danmark, England og Irland.

Ni år senere, i 1810, ble koppervaksinasjon lovpålagt. Dette var basert på Edward Jenners metode fra 1796. Jenner kalles ofte "vaksinens far".

"En vaksine trigger immunforsvaret uten å gjøre oss syke. Slik kan vi enkelt forebygge mange farlige infeksjonssykdommer", sier Folkehelseinstituttet.

Vaksineprogrammets utvikling

Norges vaksinasjonsprogram har endret seg mye over tid:

  • 1947: BCG-vaksine mot tuberkulose blir obligatorisk for skolebarn
  • 1956: Gratis barnevaksinasjonsprogram starter, inkludert poliovaksine
  • 1969: Meslingvaksine blir en del av programmet

Folkehelseinstituttet ble grunnlagt i 1929. Fra 18 ansatte og et budsjett på 107 000 kroner, vokste det til over 900 ansatte og 800 millioner kroner i 2007.

År Milepæl
1801 Første koppervaksine i Norge
1810 Koppervaksinasjon blir lovpålagt
1929 Folkehelseinstituttet opprettes
1947 Obligatorisk BCG-vaksine
1956 Gratis barnevaksinasjonsprogram
1969 Meslingvaksine innføres

Vaksinasjonsfokuset i Norge har skiftet. Fra å bekjempe smittsomme sykdommer, ser man nå også på helseutfordringer knyttet til miljø, sosiale forhold og mental helse.

I 1953 foreslo helseministeren å vaksinere alle barn mot difteri. Dette førte til et nasjonalt program med trippelvaksine mot difteri, stivkrampe og kikhoste.

Etter en meningokokk B-epidemi i 1974 utviklet Folkehelseinstituttet en vaksine. Men et stort vaksinasjonsprogram ble ikke iverksatt fordi epidemien avtok av seg selv.

Tidlige år (1950-1970)

Norges barnevaksinasjonsprogram tok form på 50- og 60-tallet. La oss se på de viktigste endringene:

Nøkkelendringer

1952: Difterivaksinen kom. Antall tilfeller sank kraftig.

1957: Poliovaksinen ble lagt til. Dette var STORT. Hvorfor? Den hjalp å stoppe årlige polioepidemier.

"Opptil 10% av poliosakene endte med dødsfall før vaksinen kom", sier Folkehelseinstituttet.

1956 var også et viktig år. Da ble det gratis barnevaksinasjonsprogrammet lansert. Poliovaksinen var inkludert. Nå kunne ALLE norske barn få vaksiner.

I 1969 kom meslingvaksinen. Den gjorde en real forskjell mot denne smittsomme sykdommen.

År Ny vaksine
1952 Difteri
1957 Polio
1969 Meslinger

Hvordan ble vaksinene gitt? To hovedmåter:

  1. Lokale helsestasjoner
  2. Skolehelsesøstre (for boosterdoser)

Disse endringene la grunnlaget for et bedre vaksinasjonsprogram. Og det fortsatte å utvikle seg i årene som fulgte.

Vekstperiode (1980-1990-tallet)

På 80- og 90-tallet skjøt det norske vaksinasjonsprogrammet fart. Nye vaksiner kom på banen, og fokuset på folkehelse fikk en ny vri.

Nye vaksiner i programmet

I 1983 fikk vi MMR-vaksinen. Den beskytter mot meslinger, kusma og røde hunder. Et stort steg for barnas helse.

1988 var året da Folkehelseinstituttet laget en vaksine mot meningokokk B. De testet den på over 250 000 elever i videregående skole. Snakk om en omfattende studie!

I 1992 kom enda en viktig vaksine: den mot Haemophilus influenzae type b. Den beskytter småbarn mot alvorlige infeksjoner.

År Ny vaksine
1983 MMR (Meslinger, Kusma, Røde hunder)
1988 Meningokokk B (studie startet)
1992 Haemophilus influenzae type b

Med disse endringene ble programmet mer omfattende. Barn kunne nå få opptil 27 vaksiner før de fylte 2 år. Noen ganger fikk de seks vaksiner på én gang!

Men husk: I Norge er vaksinasjon frivillig. Det er anbefalt, og gratis for barn opp til 20 år. De fleste starter når babyen er seks uker gammel.

Voksne bør ta oppfriskningsdoser hvert 10. år for noen vaksiner. Det gjelder difteri, stivkrampe, kikhoste og polio.

Denne perioden la grunnlaget for dagens program. Nå beskytter vi mot mange flere sykdommer enn før.

Nyere år (2000-tallet til i dag)

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge har fortsatt å utvikle seg siden 2000. Her er de viktigste endringene:

Nye vaksiner

HPV-vaksinen

HPV-vaksinen er en av de største endringene:

  • 2009: Tilbud til jenter
  • 2018: Utvidet til gutter

Vaksinasjonsdekningen har økt kraftig:

År Jenter 16 år Gutter 16 år
2013 67% –
2022 93% 89%

Andre nye vaksiner

  • 2014: Rotavirus-vaksine for spedbarn
  • 2017: Hepatitt B-vaksine for alle barn
  • 2018: Meningokokk ACWY-vaksine for 10. klassinger

Dagens program

Per 2023:

  • Beskytter mot 12 sykdommer
  • 776 850 vaksinedoser gitt til barn
  • Norge har nådd elimineringsmål for meslinger og rubella

"Folkehelseinstituttet anbefaler at HPV-vaksinen bør inkluderes i vaksinasjonsprogrammet." – Folkehelseinstituttet

Vaksinasjonsdekningen er generelt høy, men med en liten nedgang for noen vaksiner de siste årene.

Utfordringer fremover

  • Opprettholde tillit når sykdommene nesten er borte
  • Nå alle grupper, spesielt i ulike geografiske områder og blant barn med utenlandsfødte foreldre
  • Fortsette forskning på nye og forbedrede vaksiner

Barnevaksinasjonsprogrammet er fortsatt en nøkkel i folkehelsearbeidet, med høy oppslutning og evne til å møte nye utfordringer.

Dagens vaksinasjonsprogram

Norges barnevaksinasjonsprogram beskytter mot 12 sykdommer. Det starter når barnet er 6 uker og varer til 10. klasse.

Vaksiner for ulike aldre

Her er en oversikt:

Alder Vaksiner
6 uker Rotavirus
3 måneder Rotavirus, DTP-IPV-Hib-HepB, Pneumokokk
5 måneder DTP-IPV-Hib-HepB, Pneumokokk
12 måneder DTP-IPV-Hib-HepB, Pneumokokk
15 måneder MMR
2. klasse DTP-IPV
6. klasse MMR
7. klasse HPV
10. klasse DTP-IPV

Barn i risikogrupper får BCG-vaksine mot tuberkulose ved 6 uker.

Før og nå

Programmet har endret seg:

Aspekt Før Nå
Sykdommer Færre 12
HPV-vaksine Ikke tilgjengelig For alle
Hepatitt B Risikogrupper Alle barn
Rotavirus Ikke inkludert Siden 2014
Dekning Varierende Generelt høy

I 2023 fikk norske barn 776 850 vaksinedoser. Det viser hvor omfattende programmet er.

Folkehelseinstituttet sier:

"Norge har nådd elimineringsmål for meslinger og rubella. Målet er å eliminere hepatitt B som et folkehelseproblem, der fødselsdosen av hepatitt B-vaksine for risikogrupper er avgjørende for å eliminere perinatal smitte."

Men det er fortsatt utfordringer. Dekningen for noen vaksiner har gått litt ned, og det er forskjeller basert på geografi og foreldres fødeland.

sbb-itb-174f019

Hovedoppdateringer over tid

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge har endret seg mye siden starten. La oss se på de største endringene:

Nye vaksiner i programmet

År Vaksine Mot
2014 Rotavirus Rotavirussykdom
2009 HPV Humant papillomavirus
2006 Pneumokokk Pneumokokksykdom
1983 MMR Meslinger, kusma, røde hunder
1952 DTP Difteri, stivkrampe, kikhoste

Programmet er frivillig og gratis for alle barn opp til 20 år. I 2019 var 97% av 2-åringer vaksinert med de fleste vaksinene. Det er bra!

Norge har klart å bli kvitt meslinger og røde hunder. Nå jobber de for å bli kvitt hepatitt B også.

Folkehelseinstituttet sier:

"Norge har nådd elimineringsmål for meslinger og rubella. Målet er å eliminere hepatitt B som et folkehelseproblem, der fødselsdosen av hepatitt B-vaksine for risikogrupper er avgjørende for å eliminere perinatal smitte."

Men det er noen utfordringer:

  • Litt færre tar noen vaksiner (men bare litt under 1% nedgang)
  • Noen steder i landet vaksinerer mer enn andre
  • Folk trenger fortsatt info om hvor trygge og nyttige vaksiner er

I 2023 fikk barn i Norge 776 850 vaksinedoser. Det viser hvor viktig programmet er for folks helse.

Problemer og debatter

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge er en suksess, men møter fortsatt utfordringer. La oss se på noen av de viktigste:

Vaksineskepsis

Vaksineskepsis øker, selv i Norge. Hvorfor?

  • Foreldre kjenner ikke sykdommene vaksinene beskytter mot
  • Feilinformasjon spres på sosiale medier
  • Kulturelle forskjeller påvirker vaksinasjonsdekning

En studie fra 2009 viste at 99% av norske foreldre ville vaksinere barna sine, men 20% hadde tvil. Dette viser at informasjon og tillitsbygging er viktig.

Ulike syn i Norden

Nordiske land har forskjellige tilnærminger:

Land Tilnærming
Norge Bruker rotavirusvaksine
Danmark Dropper rotavirusvaksine
Finland Fokuserer på sosioøkonomiske faktorer

Professor Christine Stabell Benn sier:

"Det er ikke hugget i stein hvorfor og når du skal vaksinere barna dine. For de fleste kommer det som en overraskelse at det, spesielt i Norden, er store variasjoner i vaksinasjonsprogrammene."

Utfordringer med innvandrergrupper

Polske innvandrere, Norges største innvandrergruppe, har lavere vaksinasjonsdekning for noen vaksiner. Hvorfor?

  • Positive holdninger til vaksinasjon generelt
  • Manglende kunnskap om spesifikke vaksiner
  • Lavere tillit til norsk helsevesen

Katarzyna, en polsk forelder, sier:

"Jeg vil at barna mine skal vaksineres. Jeg ble selv vaksinert som barn, og takket være det er det mange sykdommer jeg ikke har måttet gjennomgå. Så jeg ville at barna mine også skulle vaksineres."

Norske helsemyndigheter jobber med å:

  1. Informere om vaksiners sikkerhet og effektivitet
  2. Tilpasse kommunikasjon til ulike grupper
  3. Opprettholde tillit gjennom åpenhet og forskning

Ved å ta tak i disse utfordringene kan Norge fortsette å beskytte befolkningen mot alvorlige sykdommer.

Hva kommer neste?

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge er i stadig utvikling. Her er noen områder som kan endre seg fremover:

Ny forskning

Forskere jobber hele tiden med å forbedre vaksiner. Noen spennende områder:

  • COVID-19-vaksiner: En studie fra NDORMS og Universitetet i Oslo viser at vaksinene reduserer risikoen for langvarige COVID-symptomer med 36%.
  • Nye teknologier: Et seminar ved Domus Medica så på nye strategier som slimhinnevaksiner og APC-målrettede vaksiner.
  • Pandemiberedskap: Norge gir 115 millioner dollar til utvikling av vaksiner mot pandemier. CEPI fokuserer først på Nipah-, Lassa- og Mers-CoV-virus.
  • Vaksinestabilisering: Forskere ved Universitetet i Gent undersøker "spin-freezing" for å stabilisere mRNA-vaksiner. Dette kan gjøre frysing unødvendig.

"Vi er glade for at studien vår gir betryggende bevis på effektiviteten av COVID-19-vaksinasjon", sier Nhung Trinh, forsker ved Universitetet i Oslo.

Mulige endringer i programmet:

1. Nye COVID-19-vaksiner: Vaksiner mot nye varianter som Omikron XBB.15.

2. RSV-vaksine: Pfizers Abrysvo anbefales for gravide og eldre over 60. Kan utvides til barn 2-17 år med høy risiko.

3. Kombinasjonsvaksiner: Penbraya, som beskytter mot fem meningokokkvarianter, vurderes.

Folkehelseinstituttet følger med på hvor lenge vaksinene beskytter ulike grupper. Dette kan føre til endringer i planen, særlig for eldre og personer med svakt immunforsvar.

Norske helsemyndigheter fokuserer på:

  • Tilpasning av vaksiner til nye virusvarianter
  • Bedre vaksinasjonsdekning, spesielt blant innvandrere
  • Bekjempelse av vaksineskepsis med målrettet info

Dette er viktig for å holde barnevaksinasjonsprogrammet effektivt i årene som kommer.

Wrap-up

Vaksinasjonsarbeidet fortsetter

Barnevaksinasjonsprogrammet i Norge har endret seg mye, men er like viktig som før. Her er noen fakta:

  • Det er frivillig og gratis
  • Over 650 helsestasjoner og skolehelsetjenester tilbyr det
  • Vaksinasjonsdekningen er høy: 97% for de fleste vaksiner hos 2-åringer i 2019
  • Programmet beskytter mot 12 sykdommer

Nordmenn stoler på vaksinene:

95,8% mener barnevaksinasjon er viktig 93,4% tror vaksiner er trygge 96,0% mener vaksiner beskytter effektivt mot sykdommer

Men 21,3% av foreldrene var usikre på å vaksinere. Dette viser at vi må fortsette å informere.

Folkehelseinstituttet sier:

"For å beholde tilliten, bør vi fortsette med et godt informert system og lett tilgjengelige vaksiner på helsestasjoner og i skolehelsetjenesten."

Fremover må vi:

  1. Snakke tydelig om hvor trygge og effektive vaksiner er
  2. Følge med på folks tillit til vaksiner
  3. Holde vaksinasjonsdekningen høy for å beskytte alle

Slik kan Norge fortsette å beskytte barn mot alvorlige sykdommer.

Mer informasjon

Lurer du på hvor du kan finne pålitelig info om barnevaksinasjonsprogrammet? Her er noen nyttige ressurser:

Offisielle kilder

  • Folkehelseinstituttet (FHI): Sjekk ut deres nettside for oppdatert vaksineinfo og SYSVAK-registeret.
  • Helsenorge.no: Her kan du se din egen vaksineoversikt og skrive ut vaksinasjonskort.

Lær mer om vaksiner

Kilde Hva du finner
FHI’s vaksineside Alt om vaksiner i programmet
Helsenorge’s vaksineinfo Enkel oversikt over vaksinetidspunkter
SYSVAK-registeret Nasjonal database for vaksinestatus

Visste du at:

  • Barnevaksinasjonsprogrammet er frivillig og gratis?
  • Det tilbys på over 650 helsestasjoner og i skolehelsetjenesten?
  • Programmet beskytter mot 12 sykdommer?

Helseminister Ingvild Kjerkol påpeker:

"Barn blir sjelden alvorlig syke, og kunnskapen er fortsatt begrenset om sjeldne bivirkninger eller bivirkninger som kan oppstå på lang sikt. Det er liten individuell nytte for de fleste barn."

Så hva betyr dette for deg? Det understreker hvor viktig det er å holde seg informert og ta gjennomtenkte valg om vaksinasjon.

FAQs

Hvilken vaksine får barn i Norge?

Norske barn får vaksiner mot 12 sykdommer. Her’s en rask oversikt:

Vaksine Mot
Kombinasjonsvaksine Difteri, stivkrampe, kikhoste, polio, Hib, hepatitt B
HPV Humant papillomavirus
MMR Meslinger, kusma, røde hunder
Pneumokokk Pneumokokksykdom

Noen fakta:

  • Gratis og frivillig for alle barn
  • Gis på helsestasjoner og i skolen
  • 776 850 doser gitt i 2023

FHI følger med på vaksinasjonsdekningen. Den er generelt høy, men har gått litt ned for noen vaksiner – vanligvis under 1%.

Vil du vite mer? Sjekk FHI’s nettside eller snakk med helsepersonell på din lokale stasjon.

Related posts