Hovedpoeng:
- Vaksinasjonsdekning blant innvandrere i Norge er lavere (71 %) enn i den øvrige befolkningen (89 %).
- Tillit til helsemyndigheter og vaksiner er lavere blant innvandrere (57 %) enn majoritetsbefolkningen (69 %).
- Viktige årsaker til lav tillit inkluderer:
- Språkbarrierer og manglende tilgang til tilpasset informasjon.
- Kulturelle helsetradisjoner og tidligere erfaringer med helsevesenet.
- Feilinformasjon spredt via sosiale medier.
Tiltak som fungerer:
- Samarbeid med religiøse og samfunnsledere, som har økt vaksinasjonsraten med opptil 30 % i enkelte grupper.
- Informasjon på flere språk via plattformer som VaksineogResept.no.
- Mobile klinikker og fleksible vaksinasjonstider for bedre tilgang.
Eksempler:
- Polske innvandrere har høy tillit til barnevaksiner, men er skeptiske til nye vaksiner.
- Somaliske innvandrere har lav vaksinasjonsrate (45 %), men tiltak gjennom samfunnsledere har vist resultater.
- Samene har historisk mistillit til helsemyndighetene, men tilpasset informasjon og kulturforståelse har økt tilliten.
Hva kan gjøres videre?
- Økt bruk av kvalifiserte tolker og kulturforståelse blant helsepersonell.
- Bedre kommunikasjon og samarbeid med lokale ledere for å bygge tillit.
- Fortsatt fokus på tilgjengelighet gjennom mobile klinikker og digitale løsninger.
Related video from YouTube
Hvordan historie og bakgrunn påvirker vaksinetillit
Tidligere erfaringer og kulturell bakgrunn har stor innflytelse på hvordan innvandrere i Norge forholder seg til vaksiner. Tilliten varierer betydelig mellom ulike grupper, og dette påvirker deres deltakelse i vaksinasjonsprogrammer.
Erfaringer med helsevesenet
Tidligere møter med helsesystemer, både gode og dårlige, spiller en viktig rolle i hvordan innvandrere oppfatter helsetjenester i Norge. Mangelen på tolketjenester og oversatt informasjon kan skape store utfordringer. Språkproblemer og begrenset digital kompetanse gjør situasjonen enda vanskeligere for mange.
"Problemet er ikke vaksinen i seg selv, men at det finnes mange forskjellige vaksinetyper nå, og det er mange forskjellige produsenter som lager dem. Dette har ført til diskusjoner om bivirkninger og sterke bivirkninger av noen vaksiner." – En syrisk innvandrer i Norge.
På den andre siden kan positive møter med helsepersonell og god tilgang til informasjon bidra til å bygge tillit over tid. Slike opplevelser kan også påvirke hvordan tradisjonelle helseoppfatninger justeres i møte med moderne medisin.
Kulturelle helsetradisjoner og vaksiner
Tradisjonelle helsetradisjoner spiller en stor rolle i hvordan innvandrere ser på vaksiner og moderne medisin. Statistikker viser at vaksinasjonsrater varierer mellom grupper, noe som reflekterer deres ulike tradisjoner og oppfatninger. For eksempel har innvandrere fra Øst-Europa ofte lavere vaksinasjonsrater enn de fra Sørøst-Asia.
For å møte dette har norske helsemyndigheter begynt å tilby informasjon på flere språk. Nettsteder som VaksineogResept.no gir praktiske råd tilpasset ulike grupper, noe som hjelper til med å bygge bro mellom tradisjonelle helseoppfatninger og dagens medisinske praksis.
Faktorer som påvirker vaksinetillit inkluderer:
- Kommunikasjon som tar hensyn til språk og kultur
- Tidligere erfaringer med helsevesenet
- Tradisjonelle helsetradisjoner
- Tilgang til informasjon som er tilpasset ulike behov
Årsaker til vaksineskepsis blant innvandrergrupper
Vaksineskepsis blant innvandrergrupper i Norge har mange sider og påvirker vaksinasjonsdekningen, som varierer fra 45% til 92% mellom ulike grupper.
Feilinformasjon og frykt
Sosiale medier og lukkede nettverk har blitt viktige arenaer for spredning av feilinformasjon om vaksiner. På plattformer som WhatsApp og Facebook deles ofte udokumenterte påstander om vaksinenes innhold og bivirkninger. Dette fører til frykt og misforståelser rundt vaksinenes sikkerhet.
"Problemet er ikke bare tilgang til informasjon, men kvaliteten på informasjonen som sirkulerer i ulike innvandrergrupper. Vi ser at feilinformasjon ofte spres raskere enn fakta." – Fra en studie om vaksineskepsis i Norge, 2024
Tillit til helsemyndigheter
Tillit til helsemyndighetene har stor innvirkning på vaksinasjonsbeslutninger. Undersøkelser viser at innvandrere i Norge generelt har lavere tillit til helsemyndighetene enn resten av befolkningen. Dette kan gjøre dem mindre tilbøyelige til å følge anbefalinger om vaksiner.
Flere faktorer bidrar til dette:
- Språkutfordringer som gjør det vanskelig å forstå informasjon
- Kulturelle forskjeller som påvirker hvordan helsetjenester oppfattes
- Tidligere negative erfaringer med helsevesenet som kan føre til skepsis
Samarbeid med religiøse ledere har vist seg å være effektivt. For eksempel har moskeer i Oslo-området som aktivt deler informasjon om vaksiner, sett en økning i vaksinasjonsraten på opptil 30% blant sine medlemmer.
Praktiske utfordringer med tilgang
Språkbarrierer og begrenset digital kompetanse gjør det utfordrende for mange innvandrere å forstå helseinformasjon og navigere i det norske helsesystemet. For å møte disse utfordringene har flere helsestasjoner begynt å tilby fleksible vaksinasjonstider og mobile klinikker. Nettstedet VaksineogResept.no har også gjort viktig vaksineinformasjon tilgjengelig på flere språk.
Det er tydelig at målrettede tiltak er nødvendige for å håndtere både praktiske utfordringer og tillitsproblemer, slik at flere kan få tilgang til vaksiner og riktig informasjon.
sbb-itb-174f019
Eksempler på vaksinetillit i ulike grupper
Polske innvandrere og barnevaksiner
Polske innvandrere i Norge har generelt høy vaksinasjonsrate, men det finnes noen viktige forskjeller sammenlignet med den norskfødte befolkningen. Holdningene deres til vaksiner er ofte preget av erfaringer fra Polen, der vaksinasjonsprogrammer har vært obligatoriske. Selv om polske familier stort sett er positive til barnevaksiner, er det en viss skepsis til nye vaksiner. Dette har ført til utvikling av spesialtilpasset informasjon på polsk. Mens polske innvandrere i stor grad stoler på barnevaksiner, møter andre grupper større utfordringer.
Somaliske innvandrere og samfunnsledere
Blant somaliske innvandrere i Norge er vaksinasjonsraten en av de laveste, med nivåer som kan være så lave som 45 % for enkelte vaksiner. For å møte dette har det blitt iverksatt tiltak for å styrke tilliten til vaksiner. I det somaliske miljøet har religiøse ledere og samfunnsledere en nøkkelrolle. De fungerer som viktige formidlere av informasjon og har stor innflytelse basert på sin autoritet og respekt i samfunnet.
"Samarbeid med religiøse ledere og samfunnsledere har vært avgjørende for å bygge tillit i det somaliske miljøet. Ved å involvere disse nøkkelpersonene har vi sett en betydelig økning i vaksinasjonsraten", rapporterer en studie om vaksineskepsis i Norge fra 2024.
Når slike nøkkelpersoner trekkes inn, kombinert med mer fleksible vaksinasjonstider, har det ført til merkbare forbedringer i vaksinasjonsraten.
Samiske folk og historisk diskriminering
Samene har en kompleks historie med norske helsemyndigheter, som inkluderer perioder med tvangsassimilering og manglende respekt for samisk kultur og tradisjonell medisin. Disse erfaringene har påvirket deres tillit til offentlige helsetiltak, inkludert vaksinasjonsprogrammer.
For å bygge tillit har helsemyndighetene utviklet informasjon som tar hensyn til samisk kultur, samarbeidet med samiske organisasjoner, og erkjent tidligere feil. Dette arbeidet har bidratt til økte vaksinasjonstall i samiske områder. Plattformen VaksineogResept.no har også gjort vaksineinformasjon tilgjengelig på nordsamisk, som en del av en bredere innsats for å bedre forholdet mellom helsemyndighetene og tidligere marginaliserte grupper.
Måter å bygge vaksinetillit blant innvandrergrupper
Klar og forståelig kommunikasjon
Det er viktig å levere informasjon som er lett å forstå, spesielt fordi 32 % av innvandrere opplever språkbarrierer som hindrer dem i å få tilgang til helseinformasjon. For å sikre at budskapet når fram, bør helsepersonell bruke kvalifiserte tolker og tilpasse kommunikasjonen. I tillegg spiller personer som innvandrergrupper har tillit til en stor rolle når det gjelder valg om vaksinasjon.
Utnyttelse av eksisterende ressurser
Nettstedet VaksineogResept.no tilbyr pålitelig informasjon om vaksiner på flere språk, noe som gjør det enklere for ulike grupper å finne nødvendig informasjon. Mobile klinikker bringer vaksiner til områder der mange innvandrere bor, og reduserer dermed praktiske hindringer som kan stå i veien for tilgang til helsetjenester. Denne typen tiltak har vært spesielt nyttige for å nå grupper som ellers har begrenset tilgang til helsehjelp.
Samarbeid med ledere i lokalsamfunn
Erfaringer viser at det å involvere respekterte ledere i lokalsamfunn kan ha en stor innvirkning på vaksinasjonsraten. Dette er spesielt viktig fordi tilliten til helsemyndighetene varierer mye mellom ulike innvandrergrupper, med vaksinedekning som spenner fra 45 % til 92 %.
"Mange innvandrere er skeptiske til vaksiner", sier Prabhjot Kour fra FHI.
For å møte denne utfordringen får helsepersonell opplæring i kulturforståelse. Dette har vist seg å være særlig effektivt for grupper med lav vaksinasjonsdekning, som enkelte østeuropeiske innvandrere med dekningsgrader helt ned mot 45 %. Ved å kombinere slike tiltak kan myndighetene takle både praktiske utfordringer og mangel på tillit knyttet til vaksinasjon.
Konklusjon og avsluttende tanker
Oppsummering av nøkkelfaktorer
"Jeg stoler på norske myndigheter, og jeg er sikker på at de ikke vil tillate vaksinen uten å kjenne nytten og effekten av den", forteller en deltaker i studien.
Tilliten til vaksiner blant innvandrergrupper i Norge varierer betydelig. Vaksinasjonsdekningen strekker seg fra 45 % blant østeuropeiske innvandrere til 92 % blant asiatiske innvandrere. Faktorer som kulturell bakgrunn og tidligere erfaringer med helsevesenet spiller en stor rolle i denne sammenhengen. Samtidig er tillitsnivået generelt lavere blant innvandrergrupper enn i resten av befolkningen. Disse forskjellene viser hvor viktig det er med målrettede tiltak for å bygge tillit og sikre like muligheter til vaksinasjon.
Veien videre for beslutningstakere og helsepersonell
Mens 81,1 % av den øvrige befolkningen mottok vaksinetilbud, med en akseptrate på 91,1 %, var tilsvarende tall blant innvandrere 68,1 % og 79,9 %. For å styrke tilliten til vaksiner bør innsatsen rettes mot to nøkkelområder:
- Tilgjengelighet og kulturell forståelse: Mobile klinikker i områder med mange innvandrere har vært en suksess. Å videreføre dette, samtidig som helsepersonell øker sin kulturelle forståelse, kan bidra til at helsetjenester oppleves som mer respektfulle og inkluderende.
- Bedre kommunikasjon: En kombinasjon av digital informasjon gjennom VaksineogResept.no og personlig oppfølging fra helsepersonell og lokale ledere kan gi en mer balansert og tilpasset informasjonsflyt.
Med slike tiltak kan Norge oppnå høyere vaksinasjonsdekning og bedre helse for alle deler av befolkningen.
Vanlige spørsmål
Hvorfor ble samene utsatt for diskriminering?
Fra midten av 1800-tallet til 1960-tallet opplevde samene systematisk diskriminering som var drevet av rasistiske holdninger og ideer om etnisk overlegenhet. Dette førte til tiltak som tvungen assimilering og forbud mot å bruke samisk språk i skoler og offentlige institusjoner. Slike handlinger skapte en dyp mistillit til norske myndigheter, inkludert helsevesenet.
Denne historien har satt spor og påvirker fortsatt forholdet mellom samene og helsemyndighetene. For å møte disse utfordringene har helsemyndighetene i dag begynt å tilby tjenester som tar hensyn til samisk kultur, samt informasjon på samisk språk.
Disse tiltakene er viktige for å bygge opp igjen tilliten og bidra til et helsevesen som inkluderer og respekterer alle befolkningsgrupper i Norge.