Guillain-Barré syndrom etter COVID-19-vaksiner

Guillain-Barré syndrom (GBS) er en sjelden bivirkning av COVID-19-vaksiner. Her er det viktigste du bør vite:

  • GBS er en tilstand der immunsystemet angriper nervecellene
  • Risikoen for GBS etter vaksinasjon er svært lav: ca. 1,25 tilfeller per million doser
  • Vektorvaksiner har høyere risiko (3,93 per million) enn mRNA-vaksiner (0,69 per million)
  • De fleste tilfeller oppstår innen 6 uker etter første dose
  • Symptomer inkluderer muskelsvakhet og nummenhet som starter i bena
Vaksine GBS-risiko per million doser
Vektorbaserte 3,93
mRNA 0,69
Totalt 1,25

Helsemyndigheter overvåker situasjonen nøye, men mener fordelene med vaksinasjon fortsatt veier opp for den lave GBS-risikoen for de fleste. Oppsøk lege raskt hvis du opplever symptomer etter vaksinasjon.

Guillain-Barré syndrom: Hva du bør vite

Guillain-Barré syndrom (GBS) angriper nervesystemet. Her er det viktigste:

Hva er GBS?

GBS rammer de perifere nervene og fører til:

  • Svake muskler
  • Prikking og nummenhet
  • Mulig lammelse i alvorlige tilfeller

Symptomene starter ofte i bena og kryper oppover. I verste fall kan det påvirke pusten.

Hva utløser GBS?

GBS kommer som regel etter en infeksjon:

  • 2 av 3 GBS-pasienter hadde nylig diaré eller luftveisinfeksjon
  • Campylobacter jejuni-bakterien er en vanlig trigger
  • Virus som influensa og COVID-19 kan også utløse GBS
Økt risiko for GBS
Over 50 år
Menn
Nylig infeksjon
Sjelden: Vaksiner

"GBS oppstår ofte 1-6 uker etter en infeksjon i opptil 70% av tilfellene", sier Dr. Anne Kristine Lehmann ved Oslo universitetssykehus.

Merk: Risikoen for GBS fra vaksiner er mye lavere enn fra sykdommene de beskytter mot.

Opplever du plutselig muskelsvakhet som forverres raskt? Oppsøk lege ASAP. Tidlig behandling kan gjøre en forskjell.

GBS og COVID-19-vaksiner

GBS etter vaksinasjon

Etter COVID-19-vaksinering har det dukket opp noen tilfeller av Guillain-Barré syndrom (GBS). Her er tallene fra USA:

  • 295 bekreftede GBS-tilfeller
  • 275 krevde sykehusinnleggelse
  • 209 tilfeller innen 21 dager, 253 innen 42 dager

Men husk: Dette er fra MILLIONER av vaksinedoser.

Vaksine % av doser
Pfizer-BioNTech 54,7%
Moderna 41,6%
Janssen 3,7%

Sammenligning med befolkningen

GBS-raten etter vaksinering? 4,97 per million doser. Det er innenfor det normale.

Men det var forskjeller:

Vaksine GBS per million
Janssen 11,51
Pfizer-BioNTech 2,55
Moderna 1,23

64% av tilfellene kom innen 6 uker, 53% innen 2 uker.

"GBS kommer ofte 1-6 uker etter en infeksjon i opptil 70% av tilfellene", sier Dr. Anne Kristine Lehmann ved Oslo universitetssykehus.

Ja, tallene er høyere for noen vaksiner. Men risikoen? Fortsatt VELDIG lav.

Vil du vite mer? Sjekk VaksineogResept.no for oppdatert info om vaksiner i Norge.

GBS-data etter vaksinetype

mRNA-vaksiner og GBS

Pfizer-BioNTech og Moderna har færre GBS-tilfeller enn vektorvaksiner:

Vaksine GBS per million doser
Pfizer-BioNTech 2,55
Moderna 1,23

Dette er innenfor normal bakgrunnsforekomst. Men symptomene kom raskere:

  • Gjennomsnittlig 9,7 dager til symptomstart
  • Over 90% innen tre uker

Vektorvaksiner og GBS

AstraZeneca og Johnson & Johnson viser høyere GBS-forekomst:

Vaksine GBS per million doser
AstraZeneca 4,8
Johnson & Johnson 11,51

Nøkkelfunn:

  • 55% av GBS-tilfellene knyttet til AstraZeneca
  • Gjennomsnittlig 14,2 dager til symptomstart
  • 61% (AstraZeneca) og 58% (J&J) av tilfellene tilskrives vaksinen

Risikoen er høyere, men fortsatt lav totalt sett.

EMA og FDA har nå listet GBS som mulig bivirkning for AstraZeneca og Johnson & Johnson.

Vurdering av GBS-risiko

GBS-risikotall

Studier viser varierende GBS-risiko etter COVID-19-vaksinasjon:

  • AstraZeneca: 2,49 ganger høyere risiko innen 42 dager etter første dose
  • Johnson & Johnson: 15,5 ekstra tilfeller per million doser
  • mRNA-vaksiner: Ingen signifikant økt risiko
Vaksine GBS-risiko
AstraZeneca 2,49x høyere enn forventet
Johnson & Johnson 15,5 ekstra per million doser
mRNA-vaksiner Ingen økt risiko

GBS-risiko: Vaksine vs. COVID-19

Men hva med risikoen ved selve COVID-19-infeksjonen?

En israelsk studie fant at COVID-19-infeksjon ga:

  • Over 6x høyere sannsynlighet for GBS
  • 50% lavere GBS-risiko hos nylig vaksinerte

Dr. Aaron Glatt oppsummerer:

"COVID selv utgjør en betydelig risiko for GBS, og vaksinen vil faktisk forhindre tilfeller av GBS."

Så når du vurderer vaksinasjon, tenk på risikoen ved både vaksinen OG viruset.

Hvordan oppdage og diagnostisere GBS

Typiske GBS-symptomer

GBS-symptomer dukker som regel opp innen 42 dager etter vaksinasjon. De starter ofte slik:

  • Nummenhet eller prikking i hender/føtter
  • Svakhet som sprer seg fra bena til armene
  • Vondt i ryggen
  • Endringer i hjerterytme eller blodtrykk

Dr. Kerry Levin, nevrolog, sier:

"GBS utvikler seg typisk fra bena og oppover til armene over 1-4 uker."

Slik stiller leger GBS-diagnose

Å diagnostisere GBS er ikke enkelt. Det krever flere steg:

1. Sjekk av sykehistorie og symptomer

Legen spør om nylige vaksiner og hvordan symptomene har utviklet seg.

2. Fysisk og nevrologisk undersøkelse

Legen ser etter svakhet, dårlige reflekser og endringer i følsomhet.

3. Spesialiserte tester

Test Hva den gjør Hva den viser
Spinalpunksjon Sjekker ryggmargsvæsken Mer protein, ikke flere celler
EMG Måler nerve- og muskelfunksjon Tregere nerveledning
Nerveledningsstudier Måler nervesignalhastighet Unormale nervesignaler

Dr. Levin råder:

"Opplever du prikking, nummenhet eller svakhet i armer og ben? Oppsøk lege for en sjekk."

Husk: GBS er sjeldent. CDC melder at blant folk som fikk Johnson & Johnson-vaksinen, var det bare 100 GBS-tilfeller per 13. juli 2021. 95 av disse trengte sykehusinnleggelse.

Behandling av GBS

Standardbehandlinger

GBS behandles hovedsakelig med to metoder:

1. Intravenøs immunoglobulin (IVIG)

IVIG er førstevalget for de fleste. Det gis som infusjon over flere dager.

  • Dose: 0,4 g/kg/dag i 5-6 dager
  • Effekt: Demper immunangrepet på nervene

2. Plasmaferese

Brukes når IVIG ikke er tilgjengelig eller ved alvorlige tilfeller.

  • Prosess: Fjerner skadelige antistoffer fra blodet
  • Frekvens: 4-5 ganger over 1-2 uker
Behandling Fordeler Ulemper
IVIG Enklere å gi, færre bivirkninger Dyrt, mulige allergiske reaksjoner
Plasmaferese Effektiv ved alvorlige tilfeller, rask virkning Krever spesialutstyr, økt infeksjonsrisiko

Vaksinerelatert GBS

For GBS etter COVID-19-vaksine:

  • 79,5% fikk IVIG
  • 11,8% fikk plasmaferese
  • 8,7% med milde symptomer fikk konservativ behandling

20% trengte intensivbehandling.

"Prognosen er generelt veldig god. Vi har effektive behandlinger for GBS. De fleste blir helt friske", sier nevrolog Dr. Kerry Levin.

Resultater:

  • Noen blir helt friske
  • Mange opplever delvis bedring
  • Enkelte får vedvarende symptomer

Oppfølging:

  • Jevnlige nevrologiske undersøkelser
  • Fysioterapi for muskelstyrke
  • Overvåking av pusteevne tidlig

Rask diagnose og behandling er nøkkelen til best mulig resultat ved GBS.

sbb-itb-174f019

Helsemyndighetenes tiltak

Reaksjoner på GBS-tilfeller

Helsemyndigheter har sett en mulig link mellom COVID-19-vaksiner og Guillain-Barré syndrom (GBS). Her er hva de har gjort:

WHO, EMA og TGA sier GBS er en sjelden bivirkning av AstraZeneca-vaksinen.

CDC i USA ser nøye på GBS-tilfeller. De fant økt risiko for voksne over 18 år med J&J-vaksinen. Men ikke med Pfizer eller Moderna.

Libanon startet et system for å følge med på bivirkninger etter vaksiner.

Vaksine GBS-risiko
AstraZeneca Økt
J&J Økt for 18+
Pfizer Ikke økt
Moderna Ikke økt

Nye vaksineretningslinjer

Landene har endret vaksineprogrammene sine:

1. Noen har stoppet bruken av AstraZeneca.

2. Andre har satt aldersgrenser for vektorvaksiner som AstraZeneca.

3. De har oppdatert info om GBS-risiko etter vaksiner.

4. CDC følger fortsatt nøye med på GBS-rapporter etter vaksiner.

CDC sier: "Vi sammenligner vanlig GBS-forekomst med det vi ser hos vaksinerte. Slik finner vi ut om en vaksine kan gi flere tilfeller."

Helsemyndighetene tar GBS-risikoen på alvor. Men de veier det opp mot fordelene med COVID-19-vaksiner.

Ekspertsynspunkter og forskning

GBS-studier avslører mønstre

Forskning på Guillain-Barré syndrom (GBS) etter COVID-19-vaksiner viser interessante funn. En studie av 60 GBS-tilfeller fant:

  • Symptomer startet i snitt 11,4 dager etter vaksinasjon
  • 2/3 av tilfellene kom etter vektorvaksiner, mest AstraZeneca
  • Over 80% oppsto etter første dose

En større analyse av 15 studier og over 1 milliard doser viste:

Vaksinetype GBS-tilfeller per million doser
Vektorbaserte 3,93
mRNA 0,69
Totalt 1,25

Vektorvaksiner ga altså 2,4 ganger høyere GBS-risiko enn mRNA-vaksiner.

Ekspertenes syn

Forskere mener fortsatt overvåking er viktig. De påpeker at risikoen er lav, men merkbar – særlig for vektorvaksiner.

"Adenovirus-vektorvaksiner ga 2,4 ganger økt GBS-risiko, omtrent syv ganger høyere enn mRNA-vaksiner", sier Stefano Censi, medforfatter av meta-analysen.

Andre viktige poeng:

  • De fleste tilfeller skjer innen 21 dager etter vaksinasjon
  • Menn og 40-60-åringer ser ut til å ha høyere risiko
  • IVIG-behandling virker godt i de fleste tilfeller

Forskerne understreker: Vaksinens fordeler veier fortsatt opp for GBS-risikoen for de fleste. Men de anbefaler nøye oppfølging av eventuelle symptomer etter vaksinasjon.

Folkehelsepåvirkning

Fordeler vs. risiko

COVID-19-vaksiner er effektive mot alvorlig sykdom og død. Men hva med sjeldne bivirkninger som Guillain-Barré syndrom (GBS)?

En studie av 99 millioner vaksinerte viser:

Vaksinetype GBS-tilfeller per million doser
Vektorbaserte 3,93
mRNA 0,69
Totalt 1,25

"Adenovirus-vektorvaksiner ga 2,4 ganger økt GBS-risiko, omtrent syv ganger høyere enn mRNA-vaksiner", sier Stefano Censi, medforfatter av studien.

Likevel mener helsemyndigheter at vaksinasjon er verdt det for de fleste. Hvorfor? COVID-19 har drept over en million bare i USA og skadet mange flere.

Snakke om risiko

Hvordan fortelle folk om sjeldne bivirkninger som GBS? Her er noen tips:

1. Vær ærlig: Si det som det er om GBS-risikoen.

2. Sammenlign risiko: GBS-sjansen er liten sammenlignet med farene ved COVID-19.

3. Gi råd: Oppsøk lege ASAP ved GBS-symptomer etter vaksinasjon.

4. Vis til overvåking: Helsemyndigheter følger nøye med på vaksinesikkerheten.

"Ingen medisin er 100% trygg. Alt har risiko og fordeler. Vi må veie risikoen mot farene ved sykdommen", sier epidemiolog Katrine Wallace.

Vil du vite mer om vaksiner og reisehelse i Norge? Sjekk ut VaksineogResept.no.

GBS i Norge

Norge følger nøye med på Guillain-Barré syndrom (GBS) etter COVID-19-vaksinasjon. Før pandemien var GBS-forekomsten i Sør-Rogaland mellom 2,28 og 3,19 per 100 000 innbyggere.

Etter COVID-19-vaksinene kom, så vi samme mønster som resten av verden:

Vaksinetype GBS-risiko
Adenovirus-vektor Høyere
mRNA Lavere

I Norge fant vi:

  • Ingen økt GBS-risiko for andre dose eller første dose av Pfizer og Moderna.
  • De fleste GBS-tilfeller skjedde innen 6 uker etter første vaksinedose.

Norge har satt i gang flere tiltak:

1. Overvåking

Vi følger nøye med på alle mistenkte GBS-tilfeller etter vaksinasjon.

2. Rask diagnose

Leger er på vakt for GBS-symptomer hos nylig vaksinerte.

3. Behandling

Standard behandling er intravenøst immunglobulin eller plasmaferese.

4. Oppfølging

Pasienter følges opp i minst ett år for å se på langtidseffekter.

En norsk studie viser: "Mer enn 50% av GBS-pasientene hadde mildere former med bevart gangfunksjon."

Vil du vite mer? Sjekk VaksineogResept.no for fersk info om vaksiner og bivirkninger i Norge.

Pågående GBS-forskning

Nåværende GBS-studier

Forskere undersøker koblingen mellom COVID-19-vaksiner og Guillain-Barré syndrom (GBS). Her er noen viktige studier:

1. Sør-Korea: Omfattende overvåkingsstudie

Forskere fulgte 38,8 millioner vaksinedoser fra februar 2021 til mars 2022. De fant:

Funn Detaljer
Totalt GBS-tilfeller 55
GBS-forekomst 1,42 per million doser
Vektor-vaksiner 4,49 per million doser
mRNA-vaksiner 0,80 per million doser

Menn hadde høyere risiko (1,98 per million) enn kvinner (0,86 per million).

2. Internasjonal GBS-studie

En stor studie med 2000 pasienter leter etter biomarkører for ulike behandlingsresponser.

3. Systematisk gjennomgang og meta-analyse

En analyse av 15 studier viste:

Vaksinetype GBS-tilfeller per million doser
Alle vaksiner 1,25
Vektor-vaksiner 3,93
mRNA-vaksiner 0,69

Første dose ga 2,6 ganger høyere GBS-risiko enn senere doser.

Fremtidige forskningsbehov

Forskere fokuserer på:

  1. Forstå hvordan adenovirus-vektorvaksiner kan utløse GBS
  2. Finne biomarkører for å overvåke sykdomsaktivitet
  3. Teste nye behandlinger, inkludert anti-T-celle-midler
  4. Samle bedre data om GBS i lavinntektsland
  5. Studere langtidseffekter etter GBS, spesielt etter vaksinasjon
  6. Undersøke tidlig sykdomsforløp gjennom obduksjoner

"Å forstå GBS-mekanismene etter adenoviral administrasjon kan øke aksepten for vektorvaksiner. Det vil gi bedre risikoforståelse og muligheter for forebygging", sier en forsker i studiene.

For å lykkes trenger vi:

  • Bedre forskningsinfrastruktur i lavinntektsland
  • Diagnostiske laboratorier av høy kvalitet
  • Opplæring av helsepersonell i GBS-behandling

Målet er bedre diagnostisering, behandling og forebygging av GBS, særlig i forbindelse med vaksiner.

Konklusjon

Guillain-Barré syndrom (GBS) etter COVID-19-vaksiner er sjeldent, men alvorlig. La oss oppsummere:

Nøkkeltall

  • GBS-tilfeller per million doser:
    • Vektorvaksiner: 3,93
    • mRNA-vaksiner: 0,69
    • Menn: 1,98
    • Kvinner: 0,86
  • Første dose gir 2,6 ganger høyere risiko
  • Totalt: 1,25 tilfeller per million doser

Hvorfor fortsatt overvåking er viktig

1. Datainnsamling

Sør-Korea fulgte 38,8 millioner doser over 13 måneder. USA bruker VAERS-systemet.

2. Globalt samarbeid

En stor studie med 2000 pasienter undersøker biomarkører. Forskere fra flere land jobber sammen.

3. Fremtidig forskning

Fokus på:

  • Hvordan vektorvaksiner utløser GBS
  • Biomarkører for sykdomsaktivitet
  • Nye behandlinger, som anti-T-celle-midler

4. Risiko vs. nytte

"FDA mener sterkt at fordelene med COVID-19-vaksinasjon langt overgår risikoene", sier U.S. Food and Drug Administration.

5. Oppdaterte retningslinjer

EMA overvåker vaksinesikkerheten. Nasjonale myndigheter justerer anbefalinger basert på ny forskning.

Overvåking og forskning fortsetter for å sikre trygg vaksinasjon og håndtering av sjeldne bivirkninger som GBS.

Mer informasjon

Vil du vite mer om Guillain-Barré syndrom (GBS) og COVID-19-vaksiner? Sjekk ut disse kildene:

Offisielle helsenettsteder

Folkehelseinstituttet (FHI) har oppdatert info om vaksiner og bivirkninger i Norge. European Medicines Agency (EMA) overvåker vaksinesikkerheten i EU. U.S. Food and Drug Administration (FDA) gir info om vaksinegodkjenning i USA.

Organisasjon Fokus Nettside
FHI Norsk folkehelse www.fhi.no
EMA EU-vaksinesikkerhet www.ema.europa.eu
FDA USA-vaksinegodkjenning www.fda.gov

VaksineogResept.no

VaksineogResept.no

Dette nettstedet er gull verdt for nordmenn som vil vite mer om vaksiner. Du finner info om:

  • Rutine- og reisevaksiner
  • Ekspertråd
  • Praktiske tips før vaksinering

Kort sagt: En solid ressurs for pålitelig vaksineinfo.

Related posts