Guillain-Barré syndrom (GBS) er en sjelden bivirkning av COVID-19-vaksiner. Her er det viktigste du bør vite:
- GBS er en tilstand der immunsystemet angriper nervecellene
- Risikoen for GBS etter vaksinasjon er svært lav: ca. 1,25 tilfeller per million doser
- Vektorvaksiner har høyere risiko (3,93 per million) enn mRNA-vaksiner (0,69 per million)
- De fleste tilfeller oppstår innen 6 uker etter første dose
- Symptomer inkluderer muskelsvakhet og nummenhet som starter i bena
Vaksine | GBS-risiko per million doser |
---|---|
Vektorbaserte | 3,93 |
mRNA | 0,69 |
Totalt | 1,25 |
Helsemyndigheter overvåker situasjonen nøye, men mener fordelene med vaksinasjon fortsatt veier opp for den lave GBS-risikoen for de fleste. Oppsøk lege raskt hvis du opplever symptomer etter vaksinasjon.
Related video from YouTube
Guillain-Barré syndrom: Hva du bør vite
Guillain-Barré syndrom (GBS) angriper nervesystemet. Her er det viktigste:
Hva er GBS?
GBS rammer de perifere nervene og fører til:
- Svake muskler
- Prikking og nummenhet
- Mulig lammelse i alvorlige tilfeller
Symptomene starter ofte i bena og kryper oppover. I verste fall kan det påvirke pusten.
Hva utløser GBS?
GBS kommer som regel etter en infeksjon:
- 2 av 3 GBS-pasienter hadde nylig diaré eller luftveisinfeksjon
- Campylobacter jejuni-bakterien er en vanlig trigger
- Virus som influensa og COVID-19 kan også utløse GBS
Økt risiko for GBS |
---|
Over 50 år |
Menn |
Nylig infeksjon |
Sjelden: Vaksiner |
"GBS oppstår ofte 1-6 uker etter en infeksjon i opptil 70% av tilfellene", sier Dr. Anne Kristine Lehmann ved Oslo universitetssykehus.
Merk: Risikoen for GBS fra vaksiner er mye lavere enn fra sykdommene de beskytter mot.
Opplever du plutselig muskelsvakhet som forverres raskt? Oppsøk lege ASAP. Tidlig behandling kan gjøre en forskjell.
GBS og COVID-19-vaksiner
GBS etter vaksinasjon
Etter COVID-19-vaksinering har det dukket opp noen tilfeller av Guillain-Barré syndrom (GBS). Her er tallene fra USA:
- 295 bekreftede GBS-tilfeller
- 275 krevde sykehusinnleggelse
- 209 tilfeller innen 21 dager, 253 innen 42 dager
Men husk: Dette er fra MILLIONER av vaksinedoser.
Vaksine | % av doser |
---|---|
Pfizer-BioNTech | 54,7% |
Moderna | 41,6% |
Janssen | 3,7% |
Sammenligning med befolkningen
GBS-raten etter vaksinering? 4,97 per million doser. Det er innenfor det normale.
Men det var forskjeller:
Vaksine | GBS per million |
---|---|
Janssen | 11,51 |
Pfizer-BioNTech | 2,55 |
Moderna | 1,23 |
64% av tilfellene kom innen 6 uker, 53% innen 2 uker.
"GBS kommer ofte 1-6 uker etter en infeksjon i opptil 70% av tilfellene", sier Dr. Anne Kristine Lehmann ved Oslo universitetssykehus.
Ja, tallene er høyere for noen vaksiner. Men risikoen? Fortsatt VELDIG lav.
Vil du vite mer? Sjekk VaksineogResept.no for oppdatert info om vaksiner i Norge.
GBS-data etter vaksinetype
mRNA-vaksiner og GBS
Pfizer-BioNTech og Moderna har færre GBS-tilfeller enn vektorvaksiner:
Vaksine | GBS per million doser |
---|---|
Pfizer-BioNTech | 2,55 |
Moderna | 1,23 |
Dette er innenfor normal bakgrunnsforekomst. Men symptomene kom raskere:
- Gjennomsnittlig 9,7 dager til symptomstart
- Over 90% innen tre uker
Vektorvaksiner og GBS
AstraZeneca og Johnson & Johnson viser høyere GBS-forekomst:
Vaksine | GBS per million doser |
---|---|
AstraZeneca | 4,8 |
Johnson & Johnson | 11,51 |
Nøkkelfunn:
- 55% av GBS-tilfellene knyttet til AstraZeneca
- Gjennomsnittlig 14,2 dager til symptomstart
- 61% (AstraZeneca) og 58% (J&J) av tilfellene tilskrives vaksinen
Risikoen er høyere, men fortsatt lav totalt sett.
EMA og FDA har nå listet GBS som mulig bivirkning for AstraZeneca og Johnson & Johnson.
Vurdering av GBS-risiko
GBS-risikotall
Studier viser varierende GBS-risiko etter COVID-19-vaksinasjon:
- AstraZeneca: 2,49 ganger høyere risiko innen 42 dager etter første dose
- Johnson & Johnson: 15,5 ekstra tilfeller per million doser
- mRNA-vaksiner: Ingen signifikant økt risiko
Vaksine | GBS-risiko |
---|---|
AstraZeneca | 2,49x høyere enn forventet |
Johnson & Johnson | 15,5 ekstra per million doser |
mRNA-vaksiner | Ingen økt risiko |
GBS-risiko: Vaksine vs. COVID-19
Men hva med risikoen ved selve COVID-19-infeksjonen?
En israelsk studie fant at COVID-19-infeksjon ga:
- Over 6x høyere sannsynlighet for GBS
- 50% lavere GBS-risiko hos nylig vaksinerte
Dr. Aaron Glatt oppsummerer:
"COVID selv utgjør en betydelig risiko for GBS, og vaksinen vil faktisk forhindre tilfeller av GBS."
Så når du vurderer vaksinasjon, tenk på risikoen ved både vaksinen OG viruset.
Hvordan oppdage og diagnostisere GBS
Typiske GBS-symptomer
GBS-symptomer dukker som regel opp innen 42 dager etter vaksinasjon. De starter ofte slik:
- Nummenhet eller prikking i hender/føtter
- Svakhet som sprer seg fra bena til armene
- Vondt i ryggen
- Endringer i hjerterytme eller blodtrykk
Dr. Kerry Levin, nevrolog, sier:
"GBS utvikler seg typisk fra bena og oppover til armene over 1-4 uker."
Slik stiller leger GBS-diagnose
Å diagnostisere GBS er ikke enkelt. Det krever flere steg:
1. Sjekk av sykehistorie og symptomer
Legen spør om nylige vaksiner og hvordan symptomene har utviklet seg.
2. Fysisk og nevrologisk undersøkelse
Legen ser etter svakhet, dårlige reflekser og endringer i følsomhet.
3. Spesialiserte tester
Test | Hva den gjør | Hva den viser |
---|---|---|
Spinalpunksjon | Sjekker ryggmargsvæsken | Mer protein, ikke flere celler |
EMG | Måler nerve- og muskelfunksjon | Tregere nerveledning |
Nerveledningsstudier | Måler nervesignalhastighet | Unormale nervesignaler |
Dr. Levin råder:
"Opplever du prikking, nummenhet eller svakhet i armer og ben? Oppsøk lege for en sjekk."
Husk: GBS er sjeldent. CDC melder at blant folk som fikk Johnson & Johnson-vaksinen, var det bare 100 GBS-tilfeller per 13. juli 2021. 95 av disse trengte sykehusinnleggelse.
Behandling av GBS
Standardbehandlinger
GBS behandles hovedsakelig med to metoder:
1. Intravenøs immunoglobulin (IVIG)
IVIG er førstevalget for de fleste. Det gis som infusjon over flere dager.
- Dose: 0,4 g/kg/dag i 5-6 dager
- Effekt: Demper immunangrepet på nervene
2. Plasmaferese
Brukes når IVIG ikke er tilgjengelig eller ved alvorlige tilfeller.
- Prosess: Fjerner skadelige antistoffer fra blodet
- Frekvens: 4-5 ganger over 1-2 uker
Behandling | Fordeler | Ulemper |
---|---|---|
IVIG | Enklere å gi, færre bivirkninger | Dyrt, mulige allergiske reaksjoner |
Plasmaferese | Effektiv ved alvorlige tilfeller, rask virkning | Krever spesialutstyr, økt infeksjonsrisiko |
Vaksinerelatert GBS
For GBS etter COVID-19-vaksine:
- 79,5% fikk IVIG
- 11,8% fikk plasmaferese
- 8,7% med milde symptomer fikk konservativ behandling
20% trengte intensivbehandling.
"Prognosen er generelt veldig god. Vi har effektive behandlinger for GBS. De fleste blir helt friske", sier nevrolog Dr. Kerry Levin.
Resultater:
- Noen blir helt friske
- Mange opplever delvis bedring
- Enkelte får vedvarende symptomer
Oppfølging:
- Jevnlige nevrologiske undersøkelser
- Fysioterapi for muskelstyrke
- Overvåking av pusteevne tidlig
Rask diagnose og behandling er nøkkelen til best mulig resultat ved GBS.
sbb-itb-174f019
Helsemyndighetenes tiltak
Reaksjoner på GBS-tilfeller
Helsemyndigheter har sett en mulig link mellom COVID-19-vaksiner og Guillain-Barré syndrom (GBS). Her er hva de har gjort:
WHO, EMA og TGA sier GBS er en sjelden bivirkning av AstraZeneca-vaksinen.
CDC i USA ser nøye på GBS-tilfeller. De fant økt risiko for voksne over 18 år med J&J-vaksinen. Men ikke med Pfizer eller Moderna.
Libanon startet et system for å følge med på bivirkninger etter vaksiner.
Vaksine | GBS-risiko |
---|---|
AstraZeneca | Økt |
J&J | Økt for 18+ |
Pfizer | Ikke økt |
Moderna | Ikke økt |
Nye vaksineretningslinjer
Landene har endret vaksineprogrammene sine:
1. Noen har stoppet bruken av AstraZeneca.
2. Andre har satt aldersgrenser for vektorvaksiner som AstraZeneca.
3. De har oppdatert info om GBS-risiko etter vaksiner.
4. CDC følger fortsatt nøye med på GBS-rapporter etter vaksiner.
CDC sier: "Vi sammenligner vanlig GBS-forekomst med det vi ser hos vaksinerte. Slik finner vi ut om en vaksine kan gi flere tilfeller."
Helsemyndighetene tar GBS-risikoen på alvor. Men de veier det opp mot fordelene med COVID-19-vaksiner.
Ekspertsynspunkter og forskning
GBS-studier avslører mønstre
Forskning på Guillain-Barré syndrom (GBS) etter COVID-19-vaksiner viser interessante funn. En studie av 60 GBS-tilfeller fant:
- Symptomer startet i snitt 11,4 dager etter vaksinasjon
- 2/3 av tilfellene kom etter vektorvaksiner, mest AstraZeneca
- Over 80% oppsto etter første dose
En større analyse av 15 studier og over 1 milliard doser viste:
Vaksinetype | GBS-tilfeller per million doser |
---|---|
Vektorbaserte | 3,93 |
mRNA | 0,69 |
Totalt | 1,25 |
Vektorvaksiner ga altså 2,4 ganger høyere GBS-risiko enn mRNA-vaksiner.
Ekspertenes syn
Forskere mener fortsatt overvåking er viktig. De påpeker at risikoen er lav, men merkbar – særlig for vektorvaksiner.
"Adenovirus-vektorvaksiner ga 2,4 ganger økt GBS-risiko, omtrent syv ganger høyere enn mRNA-vaksiner", sier Stefano Censi, medforfatter av meta-analysen.
Andre viktige poeng:
- De fleste tilfeller skjer innen 21 dager etter vaksinasjon
- Menn og 40-60-åringer ser ut til å ha høyere risiko
- IVIG-behandling virker godt i de fleste tilfeller
Forskerne understreker: Vaksinens fordeler veier fortsatt opp for GBS-risikoen for de fleste. Men de anbefaler nøye oppfølging av eventuelle symptomer etter vaksinasjon.
Folkehelsepåvirkning
Fordeler vs. risiko
COVID-19-vaksiner er effektive mot alvorlig sykdom og død. Men hva med sjeldne bivirkninger som Guillain-Barré syndrom (GBS)?
En studie av 99 millioner vaksinerte viser:
Vaksinetype | GBS-tilfeller per million doser |
---|---|
Vektorbaserte | 3,93 |
mRNA | 0,69 |
Totalt | 1,25 |
"Adenovirus-vektorvaksiner ga 2,4 ganger økt GBS-risiko, omtrent syv ganger høyere enn mRNA-vaksiner", sier Stefano Censi, medforfatter av studien.
Likevel mener helsemyndigheter at vaksinasjon er verdt det for de fleste. Hvorfor? COVID-19 har drept over en million bare i USA og skadet mange flere.
Snakke om risiko
Hvordan fortelle folk om sjeldne bivirkninger som GBS? Her er noen tips:
1. Vær ærlig: Si det som det er om GBS-risikoen.
2. Sammenlign risiko: GBS-sjansen er liten sammenlignet med farene ved COVID-19.
3. Gi råd: Oppsøk lege ASAP ved GBS-symptomer etter vaksinasjon.
4. Vis til overvåking: Helsemyndigheter følger nøye med på vaksinesikkerheten.
"Ingen medisin er 100% trygg. Alt har risiko og fordeler. Vi må veie risikoen mot farene ved sykdommen", sier epidemiolog Katrine Wallace.
Vil du vite mer om vaksiner og reisehelse i Norge? Sjekk ut VaksineogResept.no.
GBS i Norge
Norge følger nøye med på Guillain-Barré syndrom (GBS) etter COVID-19-vaksinasjon. Før pandemien var GBS-forekomsten i Sør-Rogaland mellom 2,28 og 3,19 per 100 000 innbyggere.
Etter COVID-19-vaksinene kom, så vi samme mønster som resten av verden:
Vaksinetype | GBS-risiko |
---|---|
Adenovirus-vektor | Høyere |
mRNA | Lavere |
I Norge fant vi:
- Ingen økt GBS-risiko for andre dose eller første dose av Pfizer og Moderna.
- De fleste GBS-tilfeller skjedde innen 6 uker etter første vaksinedose.
Norge har satt i gang flere tiltak:
1. Overvåking
Vi følger nøye med på alle mistenkte GBS-tilfeller etter vaksinasjon.
2. Rask diagnose
Leger er på vakt for GBS-symptomer hos nylig vaksinerte.
3. Behandling
Standard behandling er intravenøst immunglobulin eller plasmaferese.
4. Oppfølging
Pasienter følges opp i minst ett år for å se på langtidseffekter.
En norsk studie viser: "Mer enn 50% av GBS-pasientene hadde mildere former med bevart gangfunksjon."
Vil du vite mer? Sjekk VaksineogResept.no for fersk info om vaksiner og bivirkninger i Norge.
Pågående GBS-forskning
Nåværende GBS-studier
Forskere undersøker koblingen mellom COVID-19-vaksiner og Guillain-Barré syndrom (GBS). Her er noen viktige studier:
1. Sør-Korea: Omfattende overvåkingsstudie
Forskere fulgte 38,8 millioner vaksinedoser fra februar 2021 til mars 2022. De fant:
Funn | Detaljer |
---|---|
Totalt GBS-tilfeller | 55 |
GBS-forekomst | 1,42 per million doser |
Vektor-vaksiner | 4,49 per million doser |
mRNA-vaksiner | 0,80 per million doser |
Menn hadde høyere risiko (1,98 per million) enn kvinner (0,86 per million).
2. Internasjonal GBS-studie
En stor studie med 2000 pasienter leter etter biomarkører for ulike behandlingsresponser.
3. Systematisk gjennomgang og meta-analyse
En analyse av 15 studier viste:
Vaksinetype | GBS-tilfeller per million doser |
---|---|
Alle vaksiner | 1,25 |
Vektor-vaksiner | 3,93 |
mRNA-vaksiner | 0,69 |
Første dose ga 2,6 ganger høyere GBS-risiko enn senere doser.
Fremtidige forskningsbehov
Forskere fokuserer på:
- Forstå hvordan adenovirus-vektorvaksiner kan utløse GBS
- Finne biomarkører for å overvåke sykdomsaktivitet
- Teste nye behandlinger, inkludert anti-T-celle-midler
- Samle bedre data om GBS i lavinntektsland
- Studere langtidseffekter etter GBS, spesielt etter vaksinasjon
- Undersøke tidlig sykdomsforløp gjennom obduksjoner
"Å forstå GBS-mekanismene etter adenoviral administrasjon kan øke aksepten for vektorvaksiner. Det vil gi bedre risikoforståelse og muligheter for forebygging", sier en forsker i studiene.
For å lykkes trenger vi:
- Bedre forskningsinfrastruktur i lavinntektsland
- Diagnostiske laboratorier av høy kvalitet
- Opplæring av helsepersonell i GBS-behandling
Målet er bedre diagnostisering, behandling og forebygging av GBS, særlig i forbindelse med vaksiner.
Konklusjon
Guillain-Barré syndrom (GBS) etter COVID-19-vaksiner er sjeldent, men alvorlig. La oss oppsummere:
Nøkkeltall
- GBS-tilfeller per million doser:
- Vektorvaksiner: 3,93
- mRNA-vaksiner: 0,69
- Menn: 1,98
- Kvinner: 0,86
- Første dose gir 2,6 ganger høyere risiko
- Totalt: 1,25 tilfeller per million doser
Hvorfor fortsatt overvåking er viktig
1. Datainnsamling
Sør-Korea fulgte 38,8 millioner doser over 13 måneder. USA bruker VAERS-systemet.
2. Globalt samarbeid
En stor studie med 2000 pasienter undersøker biomarkører. Forskere fra flere land jobber sammen.
3. Fremtidig forskning
Fokus på:
- Hvordan vektorvaksiner utløser GBS
- Biomarkører for sykdomsaktivitet
- Nye behandlinger, som anti-T-celle-midler
4. Risiko vs. nytte
"FDA mener sterkt at fordelene med COVID-19-vaksinasjon langt overgår risikoene", sier U.S. Food and Drug Administration.
5. Oppdaterte retningslinjer
EMA overvåker vaksinesikkerheten. Nasjonale myndigheter justerer anbefalinger basert på ny forskning.
Overvåking og forskning fortsetter for å sikre trygg vaksinasjon og håndtering av sjeldne bivirkninger som GBS.
Mer informasjon
Vil du vite mer om Guillain-Barré syndrom (GBS) og COVID-19-vaksiner? Sjekk ut disse kildene:
Offisielle helsenettsteder
Folkehelseinstituttet (FHI) har oppdatert info om vaksiner og bivirkninger i Norge. European Medicines Agency (EMA) overvåker vaksinesikkerheten i EU. U.S. Food and Drug Administration (FDA) gir info om vaksinegodkjenning i USA.
Organisasjon | Fokus | Nettside |
---|---|---|
FHI | Norsk folkehelse | www.fhi.no |
EMA | EU-vaksinesikkerhet | www.ema.europa.eu |
FDA | USA-vaksinegodkjenning | www.fda.gov |
VaksineogResept.no
Dette nettstedet er gull verdt for nordmenn som vil vite mer om vaksiner. Du finner info om:
- Rutine- og reisevaksiner
- Ekspertråd
- Praktiske tips før vaksinering
Kort sagt: En solid ressurs for pålitelig vaksineinfo.