Kort svar: Jeg ser at pneumokokkvaksiner hos eldre først og fremst ser ut til å gi vern mot alvorlig pneumokokksykdom, mens effekten mot vanlig lungebetennelse er mer blandet.
For deg som vil ha hovedpoengene med en gang:
- PPV23 har data som peker mot god effekt mot IPD, med anslag rundt 73 % i kontrollerte studier og lavere i studier fra vanlig bruk.
- PCV13 viste i CAPITA-studien 75,0 % effekt mot vaksinetype-IPD og 45,6 % mot vaksinetype-lungebetennelse.
- Mot all lungebetennelse er effekten mye lavere:
- PPV23: ofte bare 3–16 % i observasjonsstudier
- PCV13: 5,1 %, ikke statistisk sikkert i CAPITA
- PPV23 dekker flere serotyper enn PCV13, men beskyttelsen ser ut til å falle etter noen år.
- PCV13 dekker færre serotyper, men hadde jevn effekt i nesten 4 år i CAPITA.
- Begge vaksinene ser ut til å være trygge, og de vanligste bivirkningene er korte og milde, som smerte, rødhet, hevelse, feber og muskelsmerter.
Hvis jeg skal koke hele artikkelen ned til én setning, er det denne: Studiene peker mot best vern mot de mest alvorlige formene for pneumokokksykdom, ikke mot all lungebetennelse.
| Vaksine | Hva data særlig peker mot | Dekning | Varighet i studier | Vanlige bivirkninger |
|---|---|---|---|---|
| PPV23 | God effekt mot IPD, mer usikre funn for lungebetennelse | 23 serotyper | Ser ut til å avta etter noen år | Smerte, rødhet, hevelse, feber |
| PCV13 | God effekt mot vaksinetype-IPD og vaksinetype-lungebetennelse | 13 serotyper | Stabil i ca. 3,97 år i CAPITA | Lokale reaksjoner, tretthet, hodepine, muskel-/leddsmerter |
Jeg oppsummerer altså forskningen kort, med vekt på effekt, varighet, serotypedekning og sikkerhet hos personer fra 65 år og oppover.
PPV23 vs PCV13: Effekt og sikkerhet hos eldre
Will adults need additional pneumococcal conjugate vaccines in the future?
sbb-itb-174f019
Slik bygges kunnskapen om pneumokokkvaksiner: studiedesign og vaksinetyper
For å forstå hva forskningen faktisk sier, hjelper det å se på hvordan studiene er bygget opp – og hvilke spørsmål de kan svare på.
PPV23: en polysakkaridvaksine med lang erfaring hos eldre
PPV23 har vært brukt lenge hos eldre. Vaksinen består av rensede kapselpolysakkarider fra 23 serotyper. Den er T-uavhengig, og gir derfor verken immunologisk hukommelse eller slimhinneimmunitet. Beskyttelsen svekkes etter noen år. Nettopp derfor er PPV23 et viktig sammenligningspunkt når man ser den opp mot konjugatvaksiner.
Når beskyttelsen faller over tid, blir studiedesign ekstra viktig. Hvis man ikke tar høyde for det, kan resultatene være lette å lese feil.
PCV13: konjugatvaksine og dens rolle i kliniske studier for eldre
PCV13 virker på en annen måte. Her er polysakkaridene kjemisk koblet til et bærerprotein, CRM197. Det aktiverer T-celler og gir både immunologisk hukommelse og slimhinneimmunitet.
CAPITA, en randomisert placebokontrollert studie med nær 85 000 deltakere i alderen ≥65 år, viste 75,8 % effekt mot VT-IPD og 37,7 % mot VT-CAP. Det er grunnen til at CAPITA står så sentralt når PCV13 hos eldre skal vurderes.
Forskjellen mellom PPV23 og PCV13 gjør også at studier av disse vaksinene ofte ender opp med litt ulike svar. Det handler ikke bare om tallene, men om hvordan vaksinene virker biologisk.
Randomiserte studier, kohortstudier og systematiske oversikter: hva hvert design viser
Derfor bør data leses ut fra studietype, ikke bare vaksinetype.
Randomiserte kontrollerte studier (RCT-er) regnes som gullstandarden når man vil måle effekt under kontrollerte forhold. Men det finnes en hake: Deltakerne er ofte friskere enn den gjennomsnittlige eldre pasienten i vanlig klinisk praksis. Da kan effektestimatene bli høyere enn det man faktisk ser ute i helsetjenesten.
Observasjonsstudier, som kohort- og kasuskontrollstudier, måler effekt i vanlig praksis. De betyr mye for vurderingen av PPV23, siden denne vaksinen har lite moderne RCT-data. Samtidig er slike studier mer utsatt for skjevhet. Et test-negativt design (TND) prøver å dempe dette ved å sammenligne vaksinerte og uvaksinerte pasienter som oppsøker helsehjelp med like symptomer.
Systematiske oversikter og metaanalyser samler data fra flere studier for å gi mer presise estimater. RCT-er viser best hvordan en vaksine virker under kontrollerte forhold, mens observasjonsstudier sier mer om hvordan den virker i vanlig bruk. For PPV23 er samlet effekt mot IPD anslått til 73 % i RCT-er og 45–59 % i observasjonsstudier. Den forskjellen kan blant annet henge sammen med at beskyttelsen avtar over tid.
Hva studier viser om vaksinenes effekt hos eldre
PPV23: bevis for beskyttelse mot invasiv sykdom og blandede resultater for lungebetennelse
PPV23 har den sterkeste dokumentasjonen for beskyttelse mot invasiv pneumokokksykdom (IPD). I kontrollerte studier er effekten mot IPD anslått til 73 % (95 % KI: 10–92 %), mens observasjonsstudier har gitt noe lavere anslag.
Når det gjelder lungebetennelse, er bildet mer ujevnt. Da studier med høy risiko for skjevhet ble tatt ut, viste kontrollerte studier 64 % effekt mot pneumokokkpneumoni (95 % KI: 35–80 %). For allårsaks-lungebetennelse er tallene langt lavere. Observasjonsstudier peker som regel på en effekt på 3 til 16 %.
En britisk studie fant en vaksineeffekt på 27 % (95 % KI: 17–35 %) mot IPD forårsaket av serotypene i vaksinen. Effekten ser ut til å bli svakere med økende alder. Hos personer over 75–85 år er resultatene ofte ikke statistisk signifikante.
PCV13 dekker færre serotyper totalt, men har sterk dokumentasjon fra en stor randomisert studie.
PCV13: funn fra kliniske studier for vaksinetypespesifikk pneumoni og invasiv sykdom
CAPITA-studien i Nederland inkluderte 84 496 deltakere i alderen 65 år eller eldre. I per-protokoll-analysen viste studien 75,0 % effekt mot vaksinetype-IPD (95 % KI: 41,4–90,8 %) og 45,6 % effekt mot vaksinetypespesifikk lungebetennelse (95 % KI: 21,8–62,5 %).
Mot allårsaks-lungebetennelse var effekten bare 5,1 %, og resultatet var ikke statistisk signifikant.
Varighet av beskyttelse og serotypespesifikke utfall
Et annet skille mellom vaksinene er hvor lenge beskyttelsen varer. For PPV23 ser effekten ut til å avta etter noen år. En japansk studie fant signifikant effekt bare i de to første årene etter vaksinasjon. For PCV13 var effekten stabil gjennom hele oppfølgingstiden i CAPITA-studien, som i snitt var 3,97 år, uten tegn til fallende effekt.
Serotypefordelingen betyr også mye når tallene skal tolkes. I Norge sto PCV13-serotyper for bare 17–22 % av IPD-tilfellene hos personer 65 år og eldre i perioden 2015–2023. PPV23-serotyper dekket i samme periode 64–72 %.
Sikkerhet hos eldre og en direkte sammenligning av PPV23 og PCV13
Vanlige reaksjoner og alvorlige bivirkninger
Etter spørsmålet om effekt er sikkerhet det neste store temaet.
Begge vaksinene regnes som trygge hos eldre. De vanligste bivirkningene er kortvarige reaksjoner der sprøyten settes, som smerte, rødhet og hevelse. I tillegg kan noen få milde plager som tretthet, hodepine, lett feber og muskel- eller leddsmerter.
Alvorlige allergiske reaksjoner er svært sjeldne. Studier viser heller ingen økt risiko for alvorlige bivirkninger utover det man ellers ville ventet i bakgrunnsbefolkningen. Så hva skiller vaksinene i praksis? Mest av alt handler det om lokale reaksjoner de første dagene etter vaksinering.
I en metaanalyse av fem randomiserte studier med 4 561 deltakere i alderen 50–95,5 år var risikoen for lokale reaksjoner 15 % høyere med PCV13 enn med PPV23 hos personer som ikke var vaksinert fra før.
PPV23 versus PCV13
Når det gjelder sikkerhet, er forskjellene små.
| Egenskap | PPV23 | PCV13 |
|---|---|---|
| Serotyper dekket | 23 serotyper (bredere dekning) | 13 serotyper (smalere dekning) |
| Vanlige bivirkninger | Smerte, rødhet, hevelse og feber | Tretthet, hodepine, muskel-/leddsmerter og lokale reaksjoner |
Studie-for-studie sammenligningstabell
Tabellen under viser hva de mest sentrale studiene fant. Det gjør det litt enklere å se forskjellene side om side.
| Studie / gjennomgang | Design | Antall deltakere | Oppfølgingstid | Primærutfall | Hovedfunn |
|---|---|---|---|---|---|
| CAPITA-studien | Stor randomisert kontrollert studie | 84 496 | 3,97 år | Vaksinetypespesifikk pneumoni og IPD | Signifikant beskyttelse mot både vaksinetypespesifikk pneumoni og IPD |
| Metaanalyse av 5 RCT-er | Systematisk gjennomgang og metaanalyse | 4 561 (50–95,5 år) | – | Immunrespons (OPA GMT) og sikkerhet | PCV13 ga høyere immunrespons for 10 av 13 delte serotyper, med like sikkerhetsprofiler |
| FHI litteraturgjennomgang | Systematisk gjennomgang (27 artikler) | – | – | IPD og pneumoni | Begge vaksinene beskytter mot IPD og pneumoni på sammenlignbare nivåer; PCV13 noe bedre for felles serotyper |
Hva funnene betyr for eldre i Norge
Forskjeller mellom studiepopulasjoner og norsk praksis
Med disse studiefunnene i bakhodet er det naturlige spørsmålet hva de betyr i norsk helsepraksis.
CAPITA inkluderte for det meste friske eldre, og ikke mange med høy sykdomsbyrde eller sykehjemsbeboere. Det er viktig, fordi virkeligheten ofte ser annerledes ut enn en studie. Mange eldre i Norge lever med flere sykdommer samtidig, bruker mange legemidler og har et annet risikobilde enn deltakerne i slike studier.
Samtidig betyr serotypefordelingen mye. PCV13-serotypene sto for 23 % av IPD-tilfellene i 2023–2024, mens PPV23 dekket 74 %. Derfor gikk Norge i 2025 over til PCV20 i voksenprogrammet for 65-åringer.
Poenget er ganske rett fram: Hvilken vaksine som passer best, handler ikke bare om hva som har virket i studier, men også om hvilke serotyper som faktisk driver sykdom i Norge.
Hva eldre og familier bør ta med seg fra forskningen
For eldre og familier er det særlig én ting som skiller seg ut: Dokumentasjonen er sterkest for beskyttelse mot invasiv pneumokokksykdom. For vanlig lungebetennelse er beskyttelsen mer usikker og svakere.
Effekten er også lavere hos personer med alvorlig nedsatt immunforsvar og hos de aller eldste. Det betyr ikke at vaksinasjon er uten verdi, men at forventningene bør være nøkterne. Vaksinen gir best støtte mot de mest alvorlige formene for sykdom, ikke nødvendigvis mot all pneumokokkrelatert lungebetennelse.
Risikoen øker dessuten kraftig med alder. Eldre over 65 år har omtrent 10 ganger høyere risiko for å dø av pneumokokksykdom enn yngre. Det setter forskningen i perspektiv. For mange familier handler dette ikke bare om tall, men om å senke risikoen for et alvorlig sykdomsforløp.
Konklusjon: hovedpunkter om effekt og sikkerhet
PCV13 har god dokumentasjon fra randomiserte studier for sykdom som skyldes serotypene i vaksinen, mens PPV23 dekker flere serotyper som faktisk sirkulerer i Norge. I norsk praksis er PCV20 nå standardtilbudet for 65-åringer, og PPV23 brukes fortsatt i risikogrupper med anbefalt revaksinering hvert 6. år.
Når det gjelder sikkerhet, er bildet nokså betryggende: Vanlige bivirkninger er kortvarige og lokale, og alvorlige hendelser er svært sjeldne.
FAQs
Hvem bør vaksineres først?
Pneumokokkvaksine bør først og fremst gis til dem som har størst risiko for å bli alvorlig syke. Det gjelder alle som er 65 år eller eldre, samt personer i risikogrupper med kronisk sykdom.
Det kan for eksempel være personer med hjertesykdom, lungesykdom, nyre- eller leversykdom, diabetes, nedsatt immunforsvar eller manglende miltfunksjon. Er du usikker på om dette gjelder deg, bør du ta en individuell vurdering med lege.
Hvor lenge varer beskyttelsen?
Beskyttelsen varer ulikt fra vaksine til vaksine.
For konjugatvaksinene PKV20 (Prevenar 20) og PKV21 (Capvaxive) finnes det foreløpig ingen råd om boosterdoser etter den første vaksinasjonen.
For polysakkaridvaksinen PPV23 får de fleste råd om en påfyllingsdose hvert 6. år for å holde effekten oppe. Effekten kan ellers avta noe over tid.
Hvilke vaksiner er aktuelle i Norge?
I Norge er det tre vaksiner som er aktuelle for eldre og personer i risikogrupper for å forebygge pneumokokksykdom:
- Pneumovax (PPV23)
- Prevenar 20 (PKV20)
- Capvaxive (PKV21)
Alle som fyller 65 år, får tilbud om Prevenar 20 gjennom det nasjonale voksenvaksinasjonsprogrammet. Alle tre vaksinene gir god beskyttelse mot alvorlig sykdom, og legen din kan hjelpe med å vurdere hva som passer best for deg.